Hva er en psykiatrisk pasient? For mange kan selve ordet alene være negativt ladet. Stereotype forestillinger som siklende menneske i et hjørne, eller i beltereimer. Noe det har vært mye fokus på i det siste, med god grunn.
Noen av de mest fantastiske menneskene jeg har møtt i mitt liv, har jeg møtt på psykiatriske institusjoner. De er som folk flest. Like og ulike. Mange ulike diagnoser, alt i en skjønn blanding, da særlig på akuttposter.
Flertallet minner veldig mye om oss alle. Vanlige mennesker. Skjebner, både store og små. I løpet av livet vil alle stå i en form for krise. Det kan være samlivsbrudd, dødsfall, ulykker, vold og mange andre grunner til at folk møter veggen.
Da trenger man noen. Som kan være sterk når du er svak. Som kan passe på dine basisbehov, mat, søvn og rutiner. Ikke minst, noen som kan tenke klart for deg, noen å snakke med.
Hvordan reagerer man om noen sier til deg at de har en fysisk lidelse, eller en brukket fot? Man ønsker god bedring og tenker på hvor smertefullt det må være. Hvorfor kan man ikke gi mennesker med psykiske plager den samme respekten?
Jeg fikk aldri delt ut noe skjema der jeg kunne velge meg min egen sykdom, det kjenner jeg ingen syke som har. Men mange tenker kanskje at psykiske plager er noe man har kontroll over. Livet kan ikke kontrolleres, heldigvis...?
