Fordi jeg fortjener det

Jeg er en av de få utvalgte her i verden som ble født til velstand. Mye takket være oljeindustrien og høy skatt.

Her sitter jeg og er ikke i stand til å jobbe. Er uføretrygdet. Men likevel tjener jeg mer enn 97 % av verdens befolkning. Pga et unikt sikkerhetsnett som Norge har skapt for sine innbyggere. Blir vi syke får vi penger. Er vi gravide får vi fødselspermisjon. Vi kan dra til lege og sykehus, få medisiner mot nesten alt.

Har denne ordningen vart så lenge at vi ikke forstår hvor høyt i verdenseliten vi ligger?
Vil vi lære barna våre at det er greit å spise biff hver lørdag, selv om andre barn sulter ihjel? At vi må ha den nyeste mobiltelefonen? PCen? At vi trenger egne minibankkort for barn?

Mens vi velter oss i en luksus verden aldri har sett før, sitter det noen på den andre siden av gjerdet. Som vil inn. "Fordi jeg fortjener det" sier vi og ser ned på de fattige og ber dem oppføre seg bedre. Ha manerer. Ikke stjele! Uansett hvor sulten man er!

En venn av meg poengterte noe her en dag. Det er greit å tigge på vegne av andre. Frelsesarmeen blir sett opp til for sine bragder med å samle inn penger til de fattige. Og det er velfortjent. Men som privatperson og fattig kan man ikke be om noe.

Jeg sier ikke at vi ikke fortjener det. Men at de fortjener det de også.